Statoil baner vei

Med Pims til Statoil åpnes dørene for Omega inn i det norske olje-markedet. Først med systemer, deretter folk. I dag har Omega mer enn 250 kollegaer på oppdrag for den norske oljegiganten.

Publisert: 13.01.13

1992: Rådgiver i Statoil, Sven-Olaf Jørstad er i villrede. Prosjektstyringssystemene som brukes er tungvinte, kostbare og lite tilpassingsdyktige. Det trengtes et system som var fleksibelt og tilpasset den virkelige prosjektverdagen.

- Jeg trengte ikke datafolk til å lage disse systemene. Jeg trengte prosjektstyringsfolk som kunne data, minnes Jørstad.

Det var da han ble presentert for noen karer som syslet med systemer til oljebransjen helt i det små. «Pims» kalte de systemene.

Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Brukervennlig system

- Her hadde jeg funnet noen som ikke bare kunne prosjektstyring. De var dyktige i det. Og de hadde en nærmest religiøs tro på det de gjorde. Jeg ble også «omvendt» etter demonstrasjonen av Pims i 1993.

Til Sven-Olaf Jørstad. Vi skal ha et brukervennlig system som er enklest mulig. Basert på dine vurderinger skal vi gå videre med Pims. Vennligst informer alle ansatte om dette. 21.09.1994

Avgjørelsen som skulle vise seg å for alvor bane vei for Omega inn i norsk oljebransje.

Etter at den første kontrakten om Pims ble undertegnet i 1994, fulgte Omega-systemer med på det ene Statoil-prosjektet etter det andre; Tjeldbergodden industrianlegg på Nordmøre, Mongstad og Kollsnes utenfor Bergen, Kårstø ved Haugesund og Melkøya utenfor Hammerfest.

Men det stoppet ikke med Pims. Systemene var bare døråpneren for det som skulle komme.

- Da vi begynte med konsulentavtaler på siste delen av 90-tallet hadde vi allerede hatt Omega-folk i gangene her lenge. Vi ønsket oss folk på opplæring og her hadde Omega vært fremsynt: Nåværende produktsjef Johnny Vik og avdelingsleder Svein Tore Haraldseid ble sendt til Statoil så og si rett fra skolebenken. Og de var så dedikerte alle disse Omega-gutta. Alle la merke til det. Så «hvorfor ikke satse på Omega-folk»?

Tviholdt på ekspertisen

Og samtidig som muligheten for konsulentavtaler i Statoil begynte å åpne seg, satt nybegynnerne i faget og svettet i de sene nattetimer på kontoret i Ølensvåg.

- Konsulentavtalene med Statoil var helt avgjørende. Anbudet skulle være inne kl.10.00 en formiddag, vi jobbet til kl. 05.30 samme morgenen, og nervene var på bristepunktet. Avtalene var livsviktige for oss, husker daværende daglig leder Arne Gunnar Habbestad.

Konsulent-virksomheten hadde vært en viktig del av Omega fra dag 1. men det var først på begynnelsen av 2000-tallet av dette ble rendyrket. Statoil var en av de første virkelig store kundene, og ble et springbrett for Omegas videre ekspansjon.

- Med Tor-Erling Lundes kjennskap til industrien og kontakter i markedet visste vi å kunne knytte til oss de skikkelig gode og kvalifiserte folkene vi visste kunne gjøre en knall jobb. Og vi kunne for all del ikke miste dem. Vi tviholdt på ekspertisen, minnes Habbestad, som styrte Omega over en av de verste kneikene i selskapets historie.

Over kneiken

I 2000 lå oljeprisen på $10 fatet. Det var under produksjonsverdi. Omega kom ut av det med 300 000 kroner i overskudd, mens mange andre slet seg gjennom året med underskudd.

- Vi så svart på det. Men dette året fikk vi også en del i fanget; mange dyktige folk som mistet oppdragene sine hos andre kom til oss. Vi visste hva de var god for og hva de kunne gjøre for oss. Derfor gjorde vi det vi kunne for å holde dem i jobb: i verktøysbuer og alle slags andre oppdrag som var langt fra deres kompetansefelt. Og mange av dem ble med oss videre, og med dem visste vi at Omega var representert med toppkompetanse i Statoil da de første avtalene kom i havn og markedet stablet seg på fote igjen, forteller Habbestad.

Årene etter passerte Omega 100 og 200 ansatte. De første milepælene var nådd.