Kontrastene er store mellom løshundtilværelsen i Romania og det gode hundeliv hos Pål i Bergen, konstaterer Lucky.
Hils på Lucky - og Pål, medarbeideren som bryr seg
Dette er historien om de syv små - ikke dvergene, men valpene - som takket være en Omega-medarbeiders gode hjertelag kan se livet lyst i møte i sine nye hjem i USA, Storbritannia og Norge. Lucky er blitt bergenser, og stortrives med det.
Pål Venås var nylig på oppdrag for Westcon i Romania. Riggen han skulle entre ble litt forsinket, og Pål benyttet ventetiden til å gjøre seg kjent i nærområdet. Det var da han gjorde funnet sitt.
Forkomne og hjelpeløse
- Gjemt i noen busker fant jeg to forkomne og hjelpeløse hundevalper. Høsten hadde gjort sitt inntog i Romania også, kald og våt, og valpene så ut til å ha gitt opp livet. De var i ferd med å gå en pinefull død i møte, forteller Pål.
Men det var før Pål fant dem. Pål bryr seg, og sammen med to personer fra et britisk selskap og to fra et amerikansk, forbarmet han seg over de forkomne valpene. De tok dem med til anleggskontorene, laget en kasse til dem og gav dem ly for været.
To ble til syv
Dagen etter var to valper blitt til tre. Noen som så hva de fem hundevennene hadde gjort, kom med sitt «bidrag» til den nyopprettede «kennelen». En litt større, schäferlignende hund fikk nyte godt av deres hjertevarme.
- Det var nesten litt rørende å se hvordan nykommeren også deltok i pleien av de første to valpene. Den tok tydelig ansvar mens regnet høljet ned - skysset valpene inn i kassen vi hadde laget til dem, og la seg selv på utsiden for å verne mot uværet.
I løpet av de nærmeste dagene ble tre hunder til syv, og flere prosjektarbeidere engasjerte seg for å redde de forkomne hundene. Blant annet brukte noen fritiden sin på å lage en skikkelig innhegning hvor valpene kunne være trygge.
Påls sønn, Emil (11) har fått en god venn i Lucky.
Myke menn - og noen motstandere
- Det finnes en myk mann i de fleste. Selv store, kraftige, tøffe mannfolk engasjerte seg, plukket opp valpene og gav dem mye kos og varme, mimrer Pål, som også møtte mye motstand.
- Det var nok av dem som motarbeidet oss, og som ville at vi skulle avslutte hele hundeprosjektet; noen fordi de - som de sa rett ut - hatet hunder.
Men Pål og medhjelperne hans på løshundprosjektet lot seg ikke stoppe. De kunne ikke overlate de forkomne skapningene til den visse død, og gjorde det de mente måtte gjøres for å redde dem.
Chip og sertifikat
- Vi kontaktet en veterinær som undersøkte valpene, sjekket dem for sykdommer og gav dem nødvendige vaksiner. De ble merket med chip og registrert med egne sertifikater. Etter hvert fant vi også noen som ville gi dem en ny start. Rumenske løshunder er nå blitt amerikanere, briter - og en bergenser.
Pål kontaktet selv Mattilsynet i Norge for å få tillatelse til å ta Lucky med seg til Norge. Han ble frarådet å gjøre det, men ikke nektet. Det var først og fremst mulige sykdommer som gjorde Mattilsynet skeptiske, men i og med at Lucky - og alle de ander valpene - var sjekket og sertifiserte av veterinær, så ble det gitt tillatelse til at Lucky kunne komme til Norge.
Tommelen opp
- Det ble en 13 timers flytur før vi begge to kunne ta imot velkomstklemmen hjemme. Der i gården var det tommelen opp med en gang. Selv katten godtok nykommeren, selv om den ikke viste uforbeholden glede, forteller Pål Venås, som er i full gang med oppdragelsen av den nye bergenseren. Lucky er navnet.