Møtet med Korosten

Publisert: 21.06.2012

Mer enn 25 år etter atomkatastrofen, står fremdeles spøkelsesbyene som et vitneprov på Tsjernobyls enorme ødeleggelser. Tolv av våre kollegaer fikk møte noen av dem som ikke en gang var født katastrofeåret, men som må leve med etterdønningene i dag. Åtte av dem har fått et nytt hjem med Omega.

Seks år etter at Omegas barnehjem i Korosten åpnet dørene, setter en gruppe av våre kollegaer kursen mot Ukraina 25. mai. Både de isolerte, tomme byene ved Tsjernobyl og møtet med dem som nå må slite med de sosiale og økonomiske følgene, har etterlatt et sterkt inntrykk hos våre kollegaer som besøkte to barnehjem i Korosten.

Et sterkt møte

Dette er første gang en teambuilding går til vårt første samfunnsprosjekt, barnehjemmet i den nord-ukrainske byen Korosten. Teambuildingen bød på besøk til hovedstaden Kiev, byen Pripjat og til Korosten; en av byene som ble hardt råket av katastrofen og hvor våre julegaver har bidratt til å gi et hjem til flere tidligere hjemløse barn.

Som resten av byen står også denne barnehagen fremdeles slik den gjorde da Pripjat ble evakuert i 1986.

Kjell Rune Birkaas hadde ikke benyttet seg av noen av Omegas reisetilbud før, men kunne ikke la denne sjansen gå i fra seg.

- Jeg har reist en del både på fritiden og i jobbsammenheng tidligere, men dette var såpass spesielt at jeg kunne ikke la muligheten gå fra meg. Blant annet har jeg vært i Russland flere ganger, og forventet at Ukraina skulle være noe av det samme. Det var mange likheter, men besøket til byen Pripjat ved Tsjernobyl-kraftverket og møtet med barnehjemmet i Korosten, kan ikke sammenlignes med noe jeg har opplevd før. Det var rett og slett en følelsesmessig tøff opplevelse, forteller Birkaas.

Spøkelsesbyen Pripjat

Det splitter nye tivoliet i Pripjat kom aldri i bruk.

26. april 1986 gikk det fryktelig galt under en systemtest da reaktor nummer 4 eksploderte i atomkraftverket i Tsjernobyl, en liten by med vel 15 000 innbyggere ca 100 kilometer nord for hovedstaden Kiev. I løpet av ukene etter eksplosjonen ble over 110 000 innbyggere i byene innen 30 kilometers radius fra anlegget evakuert, og i løpet av de følgende årene ble ytterligere 220 000 mennesker i områdene rundt byen forflyttet på grunn av strålefaren. En av byene som ble hardest råket av katastrofen var Pripjat, få kilometer unna atomkraftverket. Fremdeles intakt med store boligblokker og utbygd infrastruktur, men helt tømt for mennesker, står spøkelsesbyen enda som den gjorde da ca 70 000 innbyggere flyktet i april 1986.

- Vi kunne jo ikke se hva som hadde hendt. Men de tomme husene og boligblokkene, klærne og barnelekene som lå forlatt over alt, gjorde byen til et makabert syn, forteller Erich Monteiro, som besøkte Ukraina for første gang sammen med kollegaer i Omega.

Et helt nytt tivoli fikk aldri komme i bruk før katastrofen, og det rustne pariserhjulet ruver mellom de grå blokkene og de øde gatene. Samtidig fortsetter vegetasjonen å vokse, trær og planter danner en grønn ramme rundt byen, og i strålende sommersol gir det hele besøket et noe surrealistisk preg, sier Kjetil Espeland fra Omega.

- Det er en spøkelsesby, men likevel helt annerledes enn det vi hadde sett for oss. Vi hadde trodd det ville være mer øde enn det var; til tross for tomme bygninger, forlatte barneleker på uteområdene og alle personlige gjenstander innbyggerne ikke hadde fått tid til å pakke med seg. Det rare var at landskapet hadde tatt byen tilbake. Det var frodig og grønt, og både planter og dyr levde tydeligvis godt. Med måleapparat kunne guidene vise oss hvor sterk strålingen var; vi ble fortalt at 0 – 3 mikrosievert i timen var ufarlig i kortere perioder, men mer enn dette økte faren betraktelig. Flere steder viste målingen opp til 20, forteller Espeland.

Den skjulte faren utgjorde en lumsk stemning over stedet, minnes Birkaas.
- Det mest uhyggelige ved besøket var å vite at faren var der, men likevel kunne vi verken se, høre, føle eller lukte at den var der, forteller han.

Etter å ha sett de materielle levningene i Pripjat, fikk teambuildingen komme tett innpå de menneskelige ofrene, da de besøkte to barnehjem i Korosten.

Hjemmet Omega bygget

Det var stor stas å få is fra det norske besøket hos "Mor og barn-hjemmet".

- Det sterkeste inntrykket var kombinasjonen av besøkene: å først få oppleve spøkelsesbyen ved Tsjernobyl, og like etterpå hilse på de som helt uskyldig har måtte vokse opp med tragedien som har fulgt byene etter eksplosjonen. Disse ungene kom først til verden flere år etter atomulykken, men likevel har de fått kjenne følgene på kroppen og må leve med etterdønningene hver dag. Det var sterkt, husker Monteiro.

I selve byen Korosten møter reisegruppen barn i alle aldre på «Mor-Barn-senteret», der barn fra familier med omsorgssvikt kan bo i inntil ni måneder. Gjennom samarbeidspartneren THK-stiftelsen i Korosten har Omega hatt kontakt med senteret i flere år og støttet det som et av sine samfunnsprosjekt. Mellom 30 og 40 barn bor her, og blir tatt inn av ulike grunner; de er hjemløse, foreldrene er i fengsel eller sliter med rusmisbruk.

En liten kjøretur utenfor selve bysenteret i Korosten bor det i dag åtte barn, som fikk en ny sjanse i livet med barnehjemmet fra Omega.

- De hadde få leker, men var utrolig stolte av bamsene sine. Disse ungene har det bra, men det var likevel et fjernere blikk å møte hos dem enn hos barna i hjemmet «vårt», forteller Espeland, som også tidligere har besøkt neste stopp på turen: Barnehjemmet Omega bygget utenfor bykjernen i Korosten for mer enn seks år siden.

Åtte barn fra 2 til 18 år bor i dag på Omegas hjem, og de tok blidt og spente mot de besøkende fra Norge. Hjemmet har plass til 15 barn, og flere har vært innom siden dørene åpnet i 2006. Hjemmet bærer preg av å være et trygt sted og innholdsrikt hjem for dem, med aktiviteter og skolegang så vel som omsorg og trygghet.

- De var veldig glade og smilende, og veldig opptatt av at vi skulle føle oss hjemme. Det var tydelig at det skulle lite til for at de var fornøyde med livet. Små tiltak som for oss er helt selvfølgelige har gjort all forskjell for disse, forteller Monteiro.

En av våre kolleager i reisegruppen, Jennifer Amoakoh, synest det ble helt spesielt å få møte innbyggerne i Korosten.

- Det var en tur med mange og blandede følelser, men jeg skulle ønske å få reise tilbake dit en gang. Det var også litt av en opplevelse å møte folk i byen, der flesteparten aldri før hadde sett noen med mørk hud som meg. Alle ville ta bilder sammen med meg, og folk stirret overalt jeg gikk, husker Amoakoh.

«Mor» Olena som står for driften av hjemmet, sørger sammen med THK-stiftelsen for at ungene får skolegang og en trygg oppvekst. Det var en aldri så liten vekker for gjestene å se hva de har bidratt med gjennom Omega.

- Det var noe unikt med å vite at du er del av noen som kan gi desse et snev av en mulighet for et annet liv. Her fikk du se noen som faktisk ikke eide en døyt, men som likevel viste livsglede og var godt fornøyd med tilværelse. En sjelden opplevelse, og et uforglemmelig besøk, forteller Birkaas, som håper å få besøket hjemmet igjen.

Det er seks år siden dørene åpnet, og siden har dette huset vært et hjem for foreldreløse og gatebarn mellom 2 til 18 år.

Mer om vårt samfunnsprosjekt

Siden 2003 har vi i stedet for å motta julegaver fra Omega, latt disse midlene gå til et samfunnsprosjekt. Støtten til barnehjemmene i Korosten var vårt første prosjekt.

Les mer om hvem som har fått våre julegaver:

• Barnehjemmet i Korosten
• Gatebarn i Ukraina og Murmansk
• Redd Barna i Russland
• Blå Kors sitt ungdomsprosjekt "Kompasset".

Fotoalbum