Har lenge igjen til gravølen
Publisert: 02.01.12
OLJESERVICE: «Alle» trodde norsk sokkel var på vei til å slukne. Jorunn’s Blomster i Ølensvåg jubler over årets gigantfunn.

Faksimile fra Finansavisen, 30. desember 2011
ØLENSVÅG/ØLEN: Idet solen går ned, åpner himmelen seg. Flombelysningen fra «West Elara» og «Scarabeo 8» gjør at de to boreriggene reflekteres i vannet, og får Ølensvåg til å minne om New Yorks skyskrapere nattestid.
– Dette er uvanlig vær på Vestlandet, proklamerer Westcon-sjef Øystein Matre, mens regnet siler nedover hjelmen og kjeledressen hans. Verftet ligger 120 nautiske mil unna Aldous Major/Avaldsnes, og Norges største oljefunn på 30 år kan gjøre hvilken som helst riggverftseier begeistret.
– I mange år har folk snakket om oljebransjen som en industri i solnedgang, derfor er årets oljefunn rett og slett fantastiske. Det har skapt en fornyet optimisme for fremtiden til norsk sokkel, sier Matre.
På fornavn
Westcon er selve hjertet i Ølen, en bygd med 2.400 innbyggere. For tiden jobber det rundt 2.000 ansatte ved verftet. Både North Atlantic-jack-up-riggen West Elara, Saipem-flyteriggen Scarabeo 8 og Ocean Rig-boreskipet Corcovado skal utstyres for nye oppdrag. De fem største selskapene i tettstedet på grensen mellom Rogaland og Hordaland har en forventet omsetning i år på rundt 7 milliarder kroner, fordelt på Westcon, Omega, Ølen Betong, Fatland Ølen og Berge Sag. I tillegg kommer mindre bedrifter som Jans Hydraulikk, Bjørn Båt & Motor, Kiwi og Europris, som alle lever godt av den høye aktiviteten i området. Jorunn’s Blomster i Ølensvåg selger roser, orkideer, kranser og shabby chic-pyntegjenstander for et par millioner kroner i året, mye takket være næringslivet. Maria Hettervik, som jobber i blomsterforretningen, gleder seg over den fornyede optimismen på norsk sokkel.
– Polakkene ser vi veldig lite til, men alle bedriftene her er flinke til å gi medarbeiderne oppmerksomheter. Det er bra for oss, sier hun.
Gullflaks
Matre-brødrenes far slo seg ned i Ølensvåg i 1963, da han startet med en liten kai. Først var det ombygging av gamle rutebåter til sandbåter, før Ølen Skipsindustri også gikk inn i produksjon av deler til tankbåter. 1981 var gjennombruddsåret. Flere mekaniske bedrifter i regionen slo seg sammen for å levere til Statoils Kårstø-utbygging. Da børsen krakket og verdensøkonomien gikk inn i dvale seks år senere var det noen som forsvant ut. Matrefamilien bestemte seg for å kjøpe opp det som var igjen, og etablere det som i dag er Westcon med offshoreskip og borerigger som spesialområde. Den første flyteren la til kai samtidig som Norge arrangerte «the best Olympic Winter Games ever» i 1994, og siden har verftet reparert og utstyrt nesten 100 rigger. Det siste året har Westcon investert 160 millioner kroner i en tredje kai, en ny kran på 160 tonn og utbedring av dybde og spesialputer på sjøbunnen for å kunne ta imot jack-up-ben.
– Da ting så litt mørkt ut under finanskrisen bestemte vi oss for å satse hardt, blant annet fordi vi så at prisene var fordelaktige samtidig som vi vet at slike ting alltid går i sykler. Det gjør at vi er svært godt rustet i det oppsvinget i offshore- og verftsnæringene vi nå ser kommer, sier Matre.
Vendepunkt i 1994
Som student i Stavanger kjørte Sigmund Lunde brødbil, samtidig som han bygget sitt eget hus i hjemkommunen. Det var bare starten. I 1987 hoppet Sigmund av Haugesund Mekaniske Verksted for å starte Kåta Data. Navnet ble først endret til mer nøytrale K-Data, senere Futura Datasenter.
– Når jeg ser tilbake på hva vi drev med i oppstarten var det litt galskap. Programvare, noe nettverk og vi loddet til og med egen hardware. I 1991 bestemte vi oss for å bli smalere og satse mer seriøst mot oljenæringen, sier Lunde.
Selskapet fikk navnet Omega. Broren Tor Erling Lunde kom inn i selskapet med et solid miljø av dyktige ingeniører engasjert i oljeindustrien. Oljeingeniørene og softwareutviklerne jobbet sammen med å få frem effektive databaseløsninger for å holde orden på prosjekter. Omega trengte ikke å dra langt for å finne de første kundene: Ølen Betong og daværende Ølens Skipsindustri.
– I 1994 kom vendepunktet, da vi vant en kontrakt med Statoil for leveranse av prosjektstyringsverktøyet Pims. I perioden 1991 til 1994 hadde vi deltatt i flere Statoil-prosjekter inklusiv Tjeldbergodden, og det var med utgangspunkt i disse jobbene vi fikk vise frem våre løsninger. Vi var 25 ansatte og Statoil ga oss en mulighet som vi visste kunne bety mye, også med tanke på internasjonal ekspansjon. Likevel fortsatte de å si at vi var for små, sier Lunde.
Stjal i Afrika
Omega-gründeren kom over selskapets slagord «Big enough to deliver – small enough to care» på en tur til Kilimanjaro.
– Der så jeg en stor plakat og tenkte at det slagordet egentlig passer veldig godt med det vi står for. Jeg tror det var et teleselskap som hadde reklamen, men fordi Kenya er såpass langt unna Ølensvåg valgte jeg å adoptere det, sier han.
Det gikk ytterligere syv år før Omega passerte 100 ansatte, men siden den gang har selskapet vokst i rekordfart. I dag står 895 personer på lønningslisten, og omsetningen kommer til å passere én milliard i år.
– Vi har ikke vært så ivrige på å reise ut, men kunder har utfordret oss på å kunne levere i omtrent hele verden, sier daglig leder Petter Aalvik, og ramser opp Houston, Perth, Canada og Singapore som eksempler på Omega-tilstedeværelse.
– Utenlandsetableringer skjer når vi har modige ansatte som tar initiativ til det, sier han.
Boligkrise
I tillegg til å levere prosjektstyringssystemer, programvare og leie ut konsulenter til oljeindustrien, bygger Omega hus. – Da vi skulle bygge nye kontorer til oss selv, var det omtrent umulig å skaffe snekkere. En ansatt hos oss ville gjøre noe annet i en periode og fikk ansvaret for å bygge kontorene, samtidig som vi så at det er et voldsomt press på boligprisene i kommunen med alle som kommer for å jobbe, sier Lunde.
Selskapet opprettet Kvassatunet og har siden ferdigstilt 30 hus. Omega har bygget på egen risiko og regning for å få opp boligkapasiteten i området.
– Boligsituasjonen her er egentlig en katastrofe. Vi har en ansatt som nettopp fikk beskjed om at husleien går opp fra 4.500 til 9.000 kroner, da har han jo ikke noe annet valg enn å flytte, sier Lunde.
For å holde på de smarte hodene er avdelingslederne utstyrt med en omfattende verktøykasse som inneholder blant annet system for oppfølging av ansatte, opplegg for kompetanseutvikling og teambuilding.
– Verktøykassen hjelper oss til ikke å glippe på detaljer, som for eksempel at noen bør få en blomst, sier Lunde. Kirsten Steinsland jobber for svigerdatteren i Jorunn’s Blomster. Hun bekrefter at det bestilles mange orkideer.
– Omega er veldig flinke til å gi blomster til de ansatte, sier hun.