Oljebygd merker væromslag

Publisert i Dagens Næringsliv
10.02.14
av Jostein Løvås

Vindafjord skinner av oljerikdom. Et gigantverft utruster rigger, et annet river plattformer. To brødre har gjort milliardbutikk av oljerådgivning. Nå øker uroen.

- De kaller det milliardmila. Rosemaler Unni Marie Lien vandrer mellom troll og brukskunst i sin særdeles fargerike butikk langs E134 gjennom Ølen. Den utflyttede ringerikingen sikter til de få kilometerne mellom Ølen i nord til Vats i sør. For å ty til klisjeene: Vindafjord kommune er et Olje- Norge i miniatyr. Her, i et grisgrendt strøk i Nord-Rogaland ligger milliardforetak på rekke og rad. De fleste av dem er tilknyttet oljeindustrien, men her finnes også kjempeslakteriet Fatland og elektronikkimperiet Hatteland.

– Det er et vanvittig næringsliv her, som vi kanskje ikke tenker over til vanlig, sier Lien. Nå begynner tankene å komme. Oljebygda Ølen opplever det uhørte. Verftet sier opp folk.

Oljeselskapene kniper igjen

Det som skjer i Vindafjord, kan tjene som illustrasjon på taktomslaget i norsk oljebransje. I de siste tre årene har nemlig oljeprisen stått stille, mens kostnadene har steget med ti prosent i året.

Nå vil ikke oljeselskapene være med på galeien lenger. Kostnadsøkningene er et internasjonalt fenomen, men flere utredninger peker også på særnorske ekstrakostnader. Statoil sier opp folk, utsetter utbygginger, skrinlegger prosjekter og krever nye samarbeidsmodeller med leverandørindustrien. Under Statoils årlige strategioppdatering i London fredag kunngjorde selskapet at investeringsbudsjettet barberes med 30 milliarder kroner over de neste tre årene, tilsvarende en åtte prosents reduksjon.

Må si opp folk

Taktomslaget merkes på kaien i Ølensvåg, selv om heisekranene stadig jobber med å løfte nytt utstyr ombord i boreriggen «West Alpha». Her nede på kaien står konsernsjef Arne Birkeland i riggverftet Westcon. Mens vintersolen skinner skrått inn mellom riggbena reflekterer han over de nye tidene. Han har nylig annonsert at det familieeide verftet med drøyt 500 ansatte skal permittere 100 og si opp 16 medarbeidere. Han mangler riggoppdrag.

Egentlig skulle 2013 vært det store riggåret i Norge. I stedet gikk en bråte med lukrative riggutrustningsoppdrag utenlands. Birkeland beklager seg over særnorske krav som gjør det vanskeligere for ham å konkurrere. Likevel vil han ikke dramatisere situasjonen for mye. Han understreker at aktivitetsnivået på verftet var historisk høyt før kuttene kom.

Det merkes. Hele lia bak verftet er full av grå boligbrakker for utenlandske arbeidere. Sengekapasiteten er på 1000 senger. Det er mer enn hva alle hotellene på Haugalandet har tilsammen. Det sier sitt om hvor hett det har vært her. Nå setter Birkeland sin lit til at oljeprisen vil holde seg høy, slik at det blir en del å gjøre fremover. Mye vedlikehold må til. Det er i dag rundt 50 rigger på norsk sokkel, tre ganger så mange som for ti år siden.

– Vi får dette til. Vi hadde ikke kjøpt et verft i Florø hvis vi så helt svart på det, sier Birkeland.

Han er full av ros til konkurransementaliteten og næringsvettet i bygda. Det var den lokale Matre-familien som bygget opp Westcon, og som turte å legge om til riggvedlikehold tidlig på nittitallet, i god tid før oppdragene kom. Selv bor han i nabokommunen Sveio, og mener det er en helt annen stil over sakene her i Vindafjord kommune.

– Dette er et sted hvor det er helt greit at noen har suksess. Naboen unner dem det. Men naboen vil anstrenge seg for å gjøre det enda bedre. Andre plasser er det mer slik at hvis noen lykkes, sitter andre folk rundt og sier at han må ha hatt flaks.

To store brødre

Blant dem som har hatt suksess i Vindafjord, er det vanskelig å komme utenom to sønner av en lokal grisebonde. Sigmund og Tor Erling Lunde startet med henholdsvis data- og konsulenttjenester på 80-tallet. Så slo de seg sammen til data- og konsulentbedriften Omega i 1990. Ifjor hadde konsernet rundt 1000 ansatte, kontorer i flere land, halvannen milliard kroner i omsetning og et årsoverskudd på nær 60 millioner kroner. Fortsatt kontrollerer de to brødrene drøyt førti prosent av selskapet. Spesialområdet er å hjelpe oljeselskapene til å holde styr på sine gigantutbygginger. I så måte hjelper Omega både med sine erfarne oljefolk og sitt egenutviklede it-system kalt PIMS – «Project Information Management System».

– Det er lite dressfaktor hos oss. Vi er på gulvet og kjenner detaljene, sier styreleder Sigmund Lunde. Han sitter på hovedkontoret i Ølensvåg med riggene på Westcon lysende utenfor ruten. Omega har fått mye drahjelp av Westcon og annet lokalt næringsliv siden oppstarten. Broren er også innom, i et kort opphold mellom konsulentoppdrag for store kunder. Han er som regel på farten.

– Tilsammen har jeg sikkert bare vært tre-fire uker på kontoret her i Ølensvåg siden 1987, sier Tor Erling Lunde. Omsetningsgrafen viser en nesten eksponentiell vekst. Det har vært vanskelig å få tak i nok folk, og vanskelig å skaffe bolig til ansatte lokalt. Omega måtte til og med starte sitt eget husbyggingsfirma for å få fart på sakene, Omega Hus.

Selv om lønnsomhetsmarginene i konsulentvirksomhet er små, har Lunde-brødene og andre medaksjonærer tjent godt på butikken. Toppsjef Petter Aalvik mener det må være såpass. Han kunne egentlig ønsket at eierne hadde enda mer kapital for å stå rustet i tøffe tider. Sigmund Lunde er ikke redd for mer kostnadsbevissthet i oljebransjen.

– Kostnadsfokuset har vi stor sans for. Det gir nye muligheter for oss. Vi er ikke dyre. Våre timerater er på nivå med kostnadene selskapene har på sine egne ansatte. Stopper prosjektene helt opp, kan det være et problem. Men litt saktere fart går bra, det var for mye armer og ben i 2007.

Plukker ned gigantene

Om oljealderen skulle være på hell, har Vindafjord på sett og vis posisjonert seg for det også. Innerst i den iskalde Yrkefjorden river AF Decom fra hverandre gamle plattformer fra Ekofiskfeltet så det drønner mellom bergveggene. Førti meter høye understell skjæres opp av menn med digre skjærebrennere, dinglende i en kurv fra en heisekran. Det var i denne dype fjorden at flere av de store betongunderstellene ble koblet til sine plattformdekk for et par tiår siden. Nå er stedet et slags krematorium over oljealderen. Det store entreprenørkonsernet AF Gruppen har investert rundt 600 millioner kroner i dette anlegget. Det har spesielle drenasjesystemer som skal hindre avrenning av miljøgifter, selv om enkelte lokale krefter er skeptiske. I en svær maskin med en gigantisk klo sitter Josef Blikra og klipper opp gamle oljeinstallasjoner. Han klarer ikke helt å gi slipp på det lokale næringsvettet.

– Jeg var bonde i 30 år. Jeg merker det når jeg jobber med så store, dyre maskiner. Jeg passer på dem.

Tregt på puben

Tilbake i Ølen sentrum har mørket senket seg over kommunens nyoppussede gågate, hvor kunstferdige blå lys skinner opp fra fortauene. «I can get no satisfaction» dundrer hissig ut fra høyttalerne i puben JoaKari. Bare en enslig arbeidskar i slitt varmejakke stikker hodet inn for å se hva som står på. Vokalisten er pubeier Egil Jørgensen. Han er assistert av to lokale gitarister og en forhåndsprogrammert rytme- og basseksjon fra Japan. Jørgensen er utflyttet drammenser. Han driver puber både i Odda, Ølen og på Åkra, i tillegg til det lokale cateringselskapet Catering Partner. Han merker nedturen på verftet. På topp var det full rulle med utenlandske verftsarbeidere flere kvelder i uken. Nå sliter han med å fylle opp lokalet i helgene.

– Det er derfor vi skal ha rekekveld på lørdag. Det er femti påmeldte. Westcon-bandet spiller, reklamerer Jørgensen. Under lyktestolpens skinn like utenfor står en ung mann og skrur på en Honda Accord. Den har gule lys på taket og rustflekker langs sidene.

– Det er rånebilen min, sier Kristoffer Hauerbach med et lurt smil. Han flyttet hit fra Haugesund med moren da han var tidlig i tenårene. Det var ikke så lett. Siden har han jobbet litt på Westcon. Nå har han tatt lastebillappen. Han vil vekk. Han ser ikke de store mulighetene.

Om Hauerbach har mistet troen, har ikke Ølen tenkt å gi seg. På andre siden av vågen lyser det fortsatt, Westconverftet, som et Soria Moria i natten. Nesten som et oljeeventyrslott.

Milliardmila

Langs en veistubb på noen få kilometer i Vindafjord kommune ligger en rekke store bedrifter, særlig innen oljesektoren, men også utenfor.

Resultatet for utvalgte Vindafjord-bedrifter:
I millioner kroner

					Omsetning					Årsresultat
Bedrift		Sted			2012	2011	Endring			2012	2011	Endring
Fatland AS		Ølen			2927	2747	6,6%			29	44	+34,1%
Westcon Group		Ølensvåg			2513	4381	-42,6%			339	264	29,4%
Omega AS		Ølensvåg			1289	1032	26,8%			41	39	5,1%
Af Decom Offshore		Nedre Vats			384	296	30,1%			26	20	30,3%
Arrow Norway		Nedre Vats			340	503	-32,4%			1	6	83,3%
Jakob Hatteland Computer		Nedre Vats			169	118	43,2%			3	-11	-
Totalt					7622	9077	-16%			439	362	21,3%